Ryddemani

Det er sommerferie, men den ultimate feriefølelsen er liksom ikke helt på plass. Selv ikke Kaptein Sabeltann-musikk (!) ljomende ut fra datamaskinens høytalere hjelper særlig på.

Jeg har rett og slett eksamensabstinenser! Er det mulig å bli hekta på eksamen? Jøje meg...

Sjekklista over ting som skal gjøres i løpet av sommerferien er forøvrig lang. Sommeren er liksom tiden for å gjøre unna alt man ikke rakk sist vinter, og å forberede den neste. Her snakker vi rydd og kast i skuffer, skap og loft, fullføring av prosjekt "lær å sy", fylle fryseren med gjærbakst så vi har noe å ta frem på mørke høstkvelder (eller hvertfall ut august om vi klarer å spare så lenge), fullføre første del av estiskkurset, lese alle bladene jeg ikke har rukket å lese ferdig i vinter samt lese en haug med skjønnlitteratur, bli brun (kan kombineres med forrige punkt), ja, listen er helt enkelt endeløs. 

I går begynte jeg med første punkt på sjekklista, nemlig rydd og kast. Jeg startet på strykerommet, og stod med stumpen i været og bladde meg gjennom dukene i nederste skuff på kommoden der vi oppbevarer den slags, da Bustemannen kom inn. Bak meg lå det et lite berg av gamle duker, og Bustemannen lurte på hvorfor i alle dager de lå der. Jeg forklarte kort at de skulle kastes, for de passet ikke inn i interiøret lenger og dessuten var det flere av dem som aldri engang hadde vært brukt.

"Hæ? Skal du kaste dem?" Han var helt fra seg av sjokk. "Spares det som spares kan"-mentaliteten råder sterkt i min manns sinn. "Jammen hvorfor i alle dager skal ting vi aldri bruker, ligge her og ta opp plass?" spurte jeg, lettere irritert over hans innblandelse i min rydding. "Vi kan jo ikke bare kaste ting som er brukbare?" "Jo det kan vi!" bjeffet jeg tilabke og minnet ham på hvor festlig det var å rydde seg gjennom to dødsbo på under et år. "Kast mens du ennå lever" har blitt mitt motto og mitt mantra.

Bustemannen hadde ikke så mye mer å si til dét argumentet, men var skråsikker i sin sak når han påstod at jeg bare ville gå ut og kjøpe nytt så fort huset var tømt. Det er mulig han kjenner sin kone bedre enn kona selv vet og kjenner seg selv, men akkurat denne saken skal vi bli to om. Og forresten, hvorfor skal kona springe ut og kjøpe nye duker til høsten, når hun innen sommerens utgang har lært seg å sy? 

Nåvel, ryddingen fortsetter, og Bustemannen får gjemme de gamle skjortene som er trange i snippen, men likevel kjekke å ha, godt, dersom han skal ha dem i sitt skap også etter at rydderaptusen i Bustehjemmet er over. Spiker- og ledningsstumpsamlingen hans i skjulet skal jeg imidlertid la være. Der ute er det så mange edderkopper, så dit tør jeg rett og slett ikke å gå. Det er nok Bustemannen glad for, selv om han er redd at naboene tror at han begår konemishandling med stor hyppighet - jeg hyler som besatt for hver minste lille spinnekjerring. 

Bilder av alt rotet har jeg valgt ikke å publisere,

men dere kan jo i stedet ta en titt innom Bustebloggens Give Away? 

Det er maaaange lodd igjen!