Oppklaring fra et Buste(rote)hode

Bekymringsmeldingene tikket inn i går kveld etter at Mordtips? ble lagt ut her på Bustebloggen. Bekymringene kom fra de av dere som har Bustebloggen i bloggrollen,

og jeg må jo si at jeg forstår hvorfor dere ble så bekymret.

Memo til meg selv: Konsekvensanalyse.

Det gikk bra denne gangen, men jeg innser at jeg er heldig som ikke har mottatt en telefon fra Dyrebeskyttelsen. Hos dem er jeg allerede svartelistet etter at jeg på denne tiden i fjor forsøkte å få hjelp til å redde noen stakkars fugleunger, så det kunne jo fått fatale følger.

Apropo de fugleungene; det hadde seg slik at Bustemannen skulle restaurere et hus, og dette innebar selvsagt å rive taket. Under taket hadde de funnet et rede med fire egg og tre fugleunger i, og det var altså her jeg kom inn i bildet. Om jeg kanskje kunne forsøke å redde dem?

Bustenellik har flasket opp både lam og pusekatter, men fugler? De får jo ikke føde fra tåteflasker.

For ikke å gjøre galt verre, ringte vi den lokale dyrebeskyttelsen. Jeg forklarte situasjonen, og spurte så hva de kunne anbefale. Som svar fikk jeg en kraftsalve jeg sjelden har hørt maken til, for jeg måtte da forstå at vi ikke kunne restaurere hus midt i hekketiden? "Selvfølgelig" forsøkte jeg rolig, "men nå har det seg jo slik at skaden allerede er skjedd, og da vil vi jo gjøre det beste ut av det?".

En lang avhandling om skogsbønder og snekkerbransjen fulgte, før hun endelig foreslo at vi fikk prøve å flytte redet over i en fuglekasse og henge den opp ved siden av huset. Himmel!

Varsomt fikk vi flyttet fuglunger og egg over i min hjemmesnekrede fuglekasse fra syvende klasse eller deromkring, og etter noen timer kunne Bustemannen rapportere om at fuglemor fløy ut og inn med mat. Det hadde vi faktisk ikke trodd, men vi pustet lettet ut, og var glade for at

den vesle fuglefamilien levde lykkelig i alle sine dager.

Tre dager senere kom Nøtteliten på besøk. Snipp, snapp, snute, så var livet ute.

Og for å nøste meg tilbake til utgangspunktet, så kan jeg altså forsikre alle sammen om at Selma fortsatt lever i beste velgående.

Men, nå var det ikke fuglunger, kattepuser og kaldblodige mordere som skulle være tema i dag.
Faktisk hadde jeg tenkt til å sende ut en aldri så liten etterlysning - etter meg selv!

Fem over ni i dag morges tikket det inn en SMS: "Hei! Har du glemt meg?" "Glemt deg?" Jeg tenkte så det knakte et lite sekund før: "Ooooh shit!" Jeg skulle jo selvsagt vært hos frisøren klokka ni, men da var jo jeg på skolen og allerede dypt begravet i fysikkens mange og alvorlige problem. Jeg - som aldri glemmer avtaler - hadde glemt hele frisørtimen! Og endatil gikk jeg og funderte på det på vei til skolen, hva jeg skulle gjøre med sveisen når jeg endelig kom meg til frisøren. Jeg ser nemlig ut som (unnskyld uttrykket) pulesveisens mor for tida, og har hatt to uker med kontinuerlige bad hair days. Ny time klokken 15 ble ordnet, men det var jo bare på hengende håret at jeg rakk den.
Hersens Hvalerturister som lager masse kø i byen hver fredag!

For de av dere som måtte lure på

hvorfor i alle dager jeg kalles Bustenellik.

Forresten var det så vidt jeg fikk stått opp i dag også, for omtrent samtidig som alarmen ringte, falt telefonen i søvn. Strømløs som den var. Jeg ladet da den i går?
Eller var det kanskje tirsdag?
Jepp. Tirsdag.

"Nettbanken? Mon tro hvorfor jeg logget meg på?" Med innloggingsbrikken i den ene hånden og regningene i den andre, satt jeg og stirret tomt på skjermen fremfor meg.
"Butikken? Hva gjør jeg her?" Jeg stod med handlekurven i den ene hånden og handlelista i den andre.

Telefonen? Katten? Solbriller? Bustemannen? Mp3-spiller? Forsvinner stadig vekk! Det eneste jeg har hatt stålkontroll over den siste uka er lusespenna mi. Av alle ting. Den har jeg visst hvor har befunnet seg til en hver tid. Selv når den ikke har vært plassert langt inne i bustekrøllene.
Problemet er bare det, at jeg har jo vanligvis stålkontroll over alt. Alltid.
Bustemannen vil muligens protestere på akkurat dét punktet, men ham om det.
Å glemme avtaler og rote bort ting er overhodet ikke likt meg,
og derfor trekker jeg den slutningen at jeg har rotet bort meg selv også!

Så, hvis noen skulle se meg, så vennligst send meg rett hjem til meg.