Om å være blind

Ja, nå har jeg ikke blitt helt blind altså, men jeg fikk en vag følelse av hvordan det muligens kan være, nå i ettermiddag. Etter ti minutter på jobb, falt plutselig den ene kontaktlinsa mi ut, og det er jo typisk at de ekstralinsene som alltid ligger i veska, selvfølgelig ikke lå der i dag! Jeg var helt alene, og kunne derfor ikke dra hjem å hente nye. Det ville forresten uansett ikke vært en løsning; når man bare ser knappe halvmeteren foran seg, er det vel kanskje likegreit å la bilen stå.

Så, da stod jeg der da. Famlende i mitt eget tåkehav, og følte meg frem til boller og brød. Kundene syntes muligens at den nyansatte ekspeditrisen i bakeriutsalget var i overkant mistenksom, i det jeg bøyde meg over disken og riktig myste mot dem alle, i tillegg til å studere hver mottatte krone nøye. De kunne jo ikke vite at jeg stredve med å i det hele tatt se at noen handlet med meg, eller at jeg ikke så forskjell på en tjuekroning og en femmer.

Det er dessuten rart med det, hvordan man blir så klomsete når man ikke ser. Jeg vet ikke hvordan de blinde har det, for de er jo vant til ikke å se noe, og dessuten er det jo utstyrt med hvit stokk, men jeg, jeg dunker bort i alt tenkelig og utenkelig når jeg ikke ser, og mister både det ene og det andre i bakken. Det er akkurat som om kroppskontrollen forsvinner med synet. Ja, hukommelsen også forresten. For hvor la jeg fra meg...? Og...? Eller henger det sammen med at jeg ikke ser hvor jeg la fra meg, kanskje?

Etter tre timer på jobb, var endelig Bustemannen ferdig på sin jobb, og han kom som en reddende engel med brillene mine. Det var godt å få synet tilbake, og jeg kjenner på en takknemmelighet over at jeg faktisk har et syn å snakke om. Det er ikke så godt lenger det synet, og jeg blåser opp alt som blåses opp kan i størrelse for å se uten for mye anstrengelser, men jeg ser jo. Som nærsynt er ikke prognosene frem til livets middagshøyde så gode, men det vil visst gå tilbake til utgangspunktet igjen, påstår de som har greie på't. Så får det heller være at jeg snubler litt i mine egne føtter og tusler rundt med pulesveis sånn innimellom.

Og hvis ikke du har sett den allerede, bør du ta en titt på Bustebloggens Give Away.

Ha en fortryllende aften!