Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




torsdag 10. juni 2010

Hverdagsgløtt

Klokka var litt over åtte i går morges da jeg var på vei inn i byens mest kaotiske og omdiskuterte rundkjøring. "Bæbu-bæbu-bæbu!" hørte jeg i det jeg var på tur til å gasse meg inn i runddansen. Sykehuset ligger like i nærheten, og nå kom det altså en akuttbil i full fart. I likhet med de andre bilene på "dansegulvet" nærmest hogg jeg inn bremsen i påvente av hvor den gule raketten skulle ta veien. Jeg tittet rundt meg - det hele kunne nesten minne om leken fra skolegården, Rødt og Grønt Lys. Det var som om noen hadde satt hele livets spillefilm på pause i noen få sekunder, i det hele trafikkbildet helt enkelt var fryst. Akuttbilen kom uforhindret gjennom rundkjøringen, og like etter var det som om ingenting hadde skjedd. Vi fortsatte liksom der vi var.

Det er selvsagt ingenting unormalt ved en slik situasjon, det er jo bare slik det er i en middels stor by midt i rushtiden. Likevel fikk den meg til å tenke, for mens de få sekundene virket som en liten evighet for oss som var fryst i rundkjøringen, satt det et annet sted i byen noen mennesker som antakelig syntes at disse sekundene og de neste få minuttene var en hel evighet. Et annet sted i byen befant det seg mennesker som antakelig hadde det veldig leit og var veldig redde. Akkurat da. For dem stod kanskje hele verden stille. For oss gikk den videre.

Mens noen mennesker opplever sitt livs beste øyeblikk, er det kanskje andre som opplever sitt livs mareritt. I samme sekund. Mens noen mennesker dør, blir andre født. Mens noen mennesker sørger over å ha mistet en venn, er det andre som er fra seg av glede over å ha fått en ny. I samme sekund. Og i dette sekund, er jeg den enseste personen av i alt drøye seks milliarder mennsker som opplever akkurat de tingene som jeg opplever nå. I hele verden er det faktisk bare jeg som har akkurat dette minnet. 

Er det ikke rart? Vi er alle på samme klode, og likevel er virkeligheten så ulik?
Har du et lite minne fra dagen? En liten ting som bare du i hele verden har opplevd akkurat i dag?

Et av mine øyeblikksminner fra i vinter.

7 kommentarer:

A K sa...

Det er viktig og stoppe opp og tenke litt :) merkelig hvordan hele livet vårt består av bittesmå øyeblikk som skal gis innhold. Og hvor fort det kan snu. Jeg merker at jeg er mye mer bevist på å "leve" etter at jeg har opplevd det å nesten miste jentene mine. Heldige meg som bare kjente på "herregud, jeg har mistet barnet mitt" følelsen. Men den gjør noe med deg ;) Man tar ikke ting for gitt og selv hverdagslig kaos og "lite romantiske" minner er minner som er viktige å fylle livet med :)

I dag har jeg opplevd lille J`s aller første bad i sjøen og lagrer overrasket babling,smil og plask i hjertet mitt :)

Herlig bilde av pusen da :)

Fru Andersen sa...

Ja, ikke sant! Jeg synes nesten det er litt rart, og om man også begynner å tenke på tidsforskjellene i ulike verdensdeler og at noen ikke har våknet til torsdag 10 juni ennå blir det enda merkeligere....

Takk for mattetips! Skjønte plutselig ingenting, og når eldstejenten begynte å krangle og vri på det jeg sa ble jeg helt satt ut..godt du kom til unnsetning..Må innrømme at vi sjekket den mattesiden, men herlighet, ble ikke klokere! Og jeg som hadde fordypning i matte på videregående, gir opp 6.klassepensum...ikke mye jeg husker viser det seg;-)

Men tredjeklassepensum, der henger jeg med... Mellomstejenten og jeg fant raskt ut hvor mange høner og griser det var på gården når det var 7 dyr med tyve bein tilsammen der. Haha, bra jeg ikke må testes i matte for å si det slik;-)

RoseSommer sa...

Godt tenkt og godt skrevet.
Ja, en skal jammen ikke la dagene bare gå og gå. Hver dag og menneske er jo unik, og heldigvis bor vi i et land hvor vi har det fantastisk bra det meste a tiden.
Jeg har klippet noen store buketter med lilla syrin idag. Busken må holdes i sjakk, så jeg klipper, danderer og lukter i vildne sky.
Samtidig har jeg tuslet andektig rundt min HVITE lille syrinbusk. Den blomstrer for første gang i år, og den er en liten stikling fra naboen der jeg vokste opp. Den gir meg gode barndomsminner hver gang jeg ser den. Ikke dårlig for en liten, grønn busk?

verdens heldigste mamma sa...

Hei på deg !!:)

Jeg blir bare mer og mer glad i bloggen din !! Du er virkelig en klok kvinne som får oss til og samle tankende og tenke! Like så er du varm og god og omsorgsfull og gir av deg selv i kommentarene du gir. Jeg føler at jeg har fått enda en ""bloggevenn som jeg er blitt glad i .

Nok engang begynte tankende og snurre og jeg er så glad for det du ksrev. Akkurat nå er det bare jeg som har akkurat mine minner med min familie. Mine unger er det ingen andre som har. Ei heller mann, hus og dyr. Mange har de samme vennene som meg men ingen har de akkurat slik som jeg har di. De er helt spesielle, akkurat for meg!

Mine opplevelser om dagen er så mange. Og mange av dem er mellom ungene og meg. Det absolutt fineste jeg vet er når Robbin stopper opp, titter med en lurt blikk og ett sjarmerende smil og ler til meg. ( han har vel tenkt på noe.... ) Eller når Ronja sitter på fanget mitt, snur hodet sitt opp for og se på meg, strekker på hånden sin og kjenner på ansiktet mitt også smiler hun ...

Jeg liker at vi deler hverdags øyeblikk og tanker her inne! :) Jeg hadde ikke tenkt meg om i kveld om ikke jeg hadde lest det du skrev. VI "vekker" hverandre opp noen ganger . I hvertfall du :)

God klem til deg.

verdens heldigste mamma sa...

Og du, Tuuuuusen millioner takk for award!!! Og for begrunnelsen for at jeg fikk den, viser du at du er omtenksom og bare snill! :)

TAkK!

Anette (Hvit Romantikk) sa...

Hei kjære deg ! ♥

Du skriver veldig bra, du gir oss virkelig noe å tenke på.
♥ Når en av mine beste venninner døde i feb 2009 hadde jeg masse sterke følelser som var veldig vanskelig å takle. En av de var faktisk det at jeg ikke kunne forstå at verden kunne gå videre når hun var borte. Alt var veldig uvirkelig... Det er rart som du sier at det skjer så mye fælt og trist et sted, og andre steder er andre lykkeligere enn noen gang.

God klem fra Anette ♥

PS: Nå sitter mannen min her med skrutrekkeren i hånden og er klar for å åpne pcen min. Håper virkelig at han klarer å fikse den på dette forsøket.

Hans M sa...

Litt før kl 8, var jeg og akuttbilen på vei til samme sted. Heldigvis var det ikke bruk for noen av oss. Det er viktig å ha med seg i hverdagen det du skriver om. Hver dag opplever alle mindre eller større gleder. Hver dag er noen enorm sorg, mens andre enorm glede, selv om ikke akkurat vi gjøre det. Men noen ganger er vi de som er i sorg eller glede. Å det må man ta med seg gjennom livet.

Hans M

Related Posts with Thumbnails