En liten leksjon i naturfag

I Bustehjemmet er vi så heldige å ha et dusjkabinett. Vi er ikke riktig så heldige at vi eier et badekar, men det kommer den dagen Bustenellik får sitt naturskiferbelagte bad ("Å Gud hjelpe meg" som Bustemannen sa, mens han hørte tusenlappene tasse avgårde på de raske, små bena sine). Nevnte dusjkabinett har to vegger av speil slik at det kan bidra til å gi både oss og eventuelle gjester et synsbedrag: det får det vesle badet vårt til å se nærmest gigantisk ut. Med sine i underkant ni kvadratmeter, ligger det i kortene at det ikke er dette badet som skal få badekar og naturskifer, men brun marmor er jo også fint...

Nå var det jo ikke badet som skulle være tema for innlegget, jeg hadde snarere tenkt til å dele med dere et aldri så lite husmortips. Det tok ikke lange tiden etter at dusjkabinettet hadde kommet i hus, før jeg begynte å irritere meg over kalkflekkene som oppstod. Jeg gikk ukentlig løs på dusjkabinettes vegger, og gnukket og gned til jeg ble høy på Jif, uten å oppnå de helt store resultatene. Likeså forsøkte jeg meg med salmiakk, nal og pussefille, og alt som kunne tenkes å gjøre dusjen ren, men kalkflekkene

prydet fortsatt veggene. Helt til det kom meg i hu hva vi en gang i tiden

lærte i naturfag i de glade ungdomsdager:

"Likt løser likt."

Og så:

"Kalk = Kritt"

Jeg "krittet" dusjen, lot det virke et par minutter, skylte det av med vann og vips - dusjkabinett rent!

Det samme trikset fungerer også i kjøkkenvasken.

Suverent - og billig! 

Av interiørmessige årsaker eksisterer det intet før-/etterbilde av det hele, men i vaskens hete husket jeg nå i allefall på å ta et underveisbilde. Lykke til med dusjvasken!