Som barn var jeg sikker på at ungdomstiden var over når man fylte 20 (hvilket jeg forøvrig også trodde når jeg var 19 og gikk inn i en noe overraskende tyveårskrise), og fylte man 40, da var livet over. Nå sitter jeg her som 23-åring og anser meg selv som ungdom fortsatt, og jeg har innsett at det faktisk finnes et liv etter fylte 40 også. Merkelig nok er tretten- og fjortenåringer plutselig blitt barn, men det vil jeg muligens kalle en 23-åring når jeg selv er 90 også? Uansett, jeg har filosofert litt over dette de siste dagene (slapp helt av nå, pappa!), for er det ikke egentlig omvendt? At livet er over når du er i 20-åra og begynner etter fylte 40?
Hmm... det der så jammen rart ut i boksaver og ord?
Det var aldeles ikke slik oppe i hodet mitt når jeg tenkte det slik!
Siden jeg ennå har til gode å være i førtiåra, innser jeg at jeg muligens er litt lite kompetent på området, men etter å ha sittet på skolen i hele går, føles det virkelig som om livet er over og ut. Skole på en søndag, liksom? Hadde jeg sagt til meg selv for fem år siden at jeg kom til å tilbringe søndagene på skolen en gang i fremtiden, hadde jeg antakelig aldri fått muligheten - jeg hadde dødd av latter. På flekken! Riktignok har jeg brukt mang en helg på skolearbeid, men det er liksom noe annet når man sitter hjemme. Er man på skolen, ja så er man på skolen. Eksamensperiode my ...!
Sånn apropo "my ...", jeg har stusset litt de siste dagene over hvorfor jeg har vært så støl i, ja, i stussen. Skulle man som student først bli støl, skulle det jo være nærliggende å tro at man ble det i bicepsene? For ikke å snakke om de gigantiske bicepsene man kanskje skulle tro at man kanskje kunne få?
Jeg har verken gigantiske eller støle biceps, men det stakkars halebenet mitt har jammen fått kjørt seg noen uker! Det var først i lørdagkveld at jeg plutselig skjønte sammenhengen: Jeg har jo sittet på rattata nå i flere uker - ikker rart man blir støl! Når jeg da i tillegg, av mangel på plass, har plassert litt ekstravekter (les: bokkolosser) i fanget, så har det jo blitt som en eviglang treningsleir det her! Bare så innmari synd at lesingen ikke går utover andre, mer trengende, kroppsdeler i samme slengen...
Nåvel, nok filosofering for i kveld. Jeg er trøtt. I dag hadde vi fysikkeksamen, og jeg syns det gikk nokså bra med tanke på at jeg har hatt tre dager til å lære meg fysikk. Onsdag er det kjemieksamen, og klarer man fysikk på tre dager, burde da kjemi kunne gå på én?
Kjære Gud - HJELP meg!
.jpg)
8 kommentarer:
Etter fylte 26(!) for noen år siden slo følgende tanke ned: Man er bare så gammel som man føler seg og jeg føler meg ikke eldre enn da jeg var 17. Konklusjon: Jeg blir ikke eldre, det er bare det at alle andre blir yngre... og det er fler av dem... mange fler...
Huff og huff. Får håpe du kommer gjennom denne perioden uten varig men. Jeg mener ikke MÉN. Jeg mente "MEN....jeg HAR jo lest!!!!"
Jeg pleier også ha en bønn jeg ber:
"Kjære Gud, gi meg tålmodighet. Men FORT!"
Ønsker deg lykke til på eksamener, det høres imponerende ut! Litt av noen tankevekkere du kommer med igjen når det gjelder alder! Jeg har jo rukket å bli 31, men føler meg ikke eldre enn det jeg var da jeg var 26.. livserfaringene har jo blitt flere, og smilerynkene er synlige, men alderen tynger meg fortsatt ikke!
Ja, så får vi se hvor mange dager 9 dager blir!!
Ha en fin kveld!
Rart med dette med alder! Har liksom ikke helt fått taket på det selv ennå, men en ting er i hvertfall sikkert det er akkurat perfekt for meg å være 32 og jeg ville ikke vært hverken 22 eller 42! Og det er jo det viktigste, at man har det supert akkurat der man er i livet;-)
Men en ting jeg ihvertfall er glad jeg er ferdig med det er lesing, pugging og stress på kveldstid, i helger og ferier! Nope, med en gang jeg begynte på jobbe og skjønte at kvelden og helgene de var til for andre ting enn lesing og lesing da synes jeg det var helt fantastisk deilig! Og den følelsen kan jeg fortsatt kjenne glede over, at jeg liksom ikke har noen eksamens trussel hengende over meg! ...Ops...ble litt sånn gni det inn dette her...hihi..men altså: Det er en tid for alt!
Klemmer til deg!
Det er egentlig ganske greit å ha passert 40 med litt margin. Ting er ikke fullt så viktig lengre. Morgendagen kommer uansett om du er forberedt eller ikke.Pappa
Alder ja, det heter seg at man ikke er eldre enn det man føler seg. :) Her er min alder påvirket av dagsform og setting, hihi... ;)
Lykke til med lesing og kjemieksamen på onsdag, jeg heier på deg ! ♥
Gode klemmer fra meg ♥
alder er en merkelig ting ;) Noen ggr føler jeg med eldgammel og kjedelig og så kommer dagene hvor man ser 20 åringen i speilet ;) man tar seg selv mindre høytidlig med alderen i allefall og det er jo deilig da, å bli tryggere på seg selv. Jeg ville ikke hatt undomsårene om igjen! Er akkurat passe stor som jeg er jeg syns jeg ;) hehe
Tusen takk for kjempekoselige ord på mammainnlegget mitt :) Tenk som tiden flyr ja!! Det ligger en stor 6 åring å sover her i kveld ;) kan faktisk ikke helt huske når vi møttes første gang jeg? Mulig jeg var i forrige ammetåke da? hehe... syns liksom du alltid har vørt der jeg ;)
¨
klem
Se der ja! To sjeler, samme tanke! Jeg nærmer meg 26 og har gått inn i en ganske uventet #oh no, 26, what to do" krise! Har bestemt meg for at jeg aldri skal bli mer enn 26, så er jeg yngre enn de som aldri blir mer enn 29... skummelt dette med alder... Må bare passe meg så jeg ikke blir sånn dame på 50+ som går kledd i miss sixty bukser og converse-sko og ikke ser det galne i det... Liker bloggen din, en fryd å lese!
Legg inn en kommentar