I Bustehjemmet rekker ikke Bustenelliken og skifte sengetøy på gjesterommet
etter den ene gjesten, før den andre flytter inn.
Selv om Selma liker og tro at hun er husets ubestridte keiserinne
og vokter døra med liv og helse som innsats (dersom noen skal ut),
slipper besøket inn.
I pinsehelgen var det denne främlingen som tittet innom, og siden har främlingen mer eller mindre bodd her.
Til vanlig irriterer det meg litt når "Fru Tveit" renner ned dørene i den tro at Bustehjemmet er nabolagets restaurant hvor alt av kattemat er på huset,
men dette var jo ikke "Fru Tveit"!
Faktisk har jeg aldri sett pusen før!
Selv om jeg syns främlingen var litt freidig i det den tok over min plass,
var det liksom noe stakkarslig over den.
Ved førstegangs besøk, forsøkte jeg å få den ut, men den var mer interessert i å være med Selma på omvisning innendørs, enn meg utendørs. Her er kjøkkenet vårt
Og her arbeidsrommet
Vil du ha litt mat kanskje?
Det var da främlingen begjærlig kastet seg over matfatet at matmorsinstinktene slo til for fullt; kunne det være at den rett og slett hadde gått seg bort?
Främlingen var tydelig vant til mennesker, og jeg fikk lov til å både klappe og kose. Pelsen fungerte som synsbedrag, for stakkaren var jo tynn som bare det! Ikke rart at gjesten kastet seg over matfatet, og gav ettertrykkelig beskjed til vertinnen Selma om at her var det bare å ligge unna.
Etter serveringen, tok Selma gjesten med på å hilse på familiens øvrige, Truls og Martha.
Deretter tok gjesten en runde i skapene mine, før den med den største selvfølge inntok gjesterommet. Som for anledningen var svært dårlig utstyrt med rent sengetøy.
I dag stod främlingen ute på fjellet når jeg skulle dra avgårde. Jeg lukket opp døra som for å si velkommen til bords, og den spurtet til matfatet.
Hvor bor du vesle venn?
Er det noen som savner deg?
Er du ensom?
Vi skal hjelpe deg å finne hjem igjen,
og hvis ikke du har noe hjem, så finner vi en løsning likevel.
Men tenk så fint om alle som har katt, hadde kostet på den en ID-merking?
.jpg)
5 kommentarer:
Så morsomt med den Selma-pusen som sitter der med rompa godt inntil døren da, skjønner at det ikke er enkelt å komme seg ut når Selma sitter der! Hahaha!
Det er jo det som er vitsen med ØNSKELISTER, å ønske seg noe dyrt;-) Hihi, det kommer du nok til å lære bedre etterhvert som årene går! Ikke for å være bedrevitende eller noe, men bare litt livsvisdom fra en som en julaften utbrøt; "Det er ikke stor nok stein på denne ringen!" Og på nyttårsaften, da dukket jammen ringen med nok karat opp! Hahaha, stakkars mannen;-)
God natt søte deg! Guuuud, er så glad jeg har "truffet" deg her inne Bustenellik!
For en nydelig historie ! ♥ Godt at han dukket opp hos dere da, for ikke alle som ville tatt vare på han på den måten du gjør. :) Hmm, lurer på om du kommer til å finne ut av det jeg, eller om dere får en permanent "gjest"
Natti natt vennen, sove godt om du ikke allerede gjør det, hihi...
Ønsker deg en strålende onsdag. :)
♥ Nattaklem Anette ♥
Stakkars Selma. Her ser det ut til at hun kan ha funnet en konkurrent som prøver å kuppe keiserdømmet hennes. Håper dere finner en eier eller en ny eier til pusen. Er det en hunkatt kan dere jo beholde henne og kalle henne Louis. (Selma & Louis, altså. Du skjønte den?)
Flott katt! Håper virkelig at den finner tilbake til sine retmessige eiere. Men når den først skulle gå seg vill....så har den jo ikke bommet på sin nye gejstfrie vertinne!
Ønsker deg en hoppeglad dag!
Klem fra LIV
Du skriver utrolig godt! Den var jo søt den lille pusen, håper dere finner ut av det, et hjem har den sikkert. Kanskje den trodde den hadde tatt inn på hotell ;)
Klem C.
Legg inn en kommentar