Can't do this any more!

Som tilsynelatende iherdig studinne, er det egentlig ikke tiden for å produsere blogginlegg nå, men det er jo viktig å ta pauser i arbeidet.

Med under en uke til den første av totalt seks eksamener, er det tilstrekkelig med stresshormoner i en stakkars kropp. Selvdestruerende hormoner likeså - om det finnes slike hormoner, da? "Kjenner jeg deg rett, så går dette så braaaa så" smiler alle og gir meg en klapp på skulderen. Til alle dere vil jeg bare si at nei, denne gangen går det nok ikke fullt så bra. Selv om det er forholdsvis enkelt og hale i land en A og 10 studiepoeng i EU-kunnskap, så er det ikke like enkelt å hale i land en A og 5 studiepoeng i Mekanikkfag. Mens pensum i EU-kunnskap var en puslete bok på 149 sider, er pensum i Mekanikk en diger koloss på 1 055 engelskspråkelige sider, samt en litt mindre koloss på 429 norske sider. Nå er riktig nok ikke alle 1 484 sider pensum, men det er likevel så det holder. Endatil har jeg ikke regnet med pensum og studiepoeng i kjemi, ingeniørmatematikk og ingeniørfysikk.

Jeg tar meg selv i å fundere over hva det i himmelens navn og rike er jeg holder på med. De eksistensielle spørsmålene kommer i påfallende rask rekkefølge her, og jeg blir helt svimmel. Når man i tillegg legger til all verdens betydninger av α, β, γ, ϸ, µ og Δ utarter det hele seg til å minne om noe som best kan karakteriseres som en real, mental fyllekule med farlig høy promille.

Denne innbilte promillen spiser dessuten opp alle de hyggelige hjernecellene mine. I løpet av dager går jeg fra å ose av selvtillit og ståpåvilje, til å være et null uten verken evner eller talenter. Det er få perioder hvor jeg er så selvdestruktiv som eksamensperioder. Plutselig er alt galt, jeg får ikke til et pøkk, og jeg blir sittende og stirre apatisk ned på både kalkulator og regelbøker med et snev av fremmedfrykt. Selv om jeg kan regelbøkene på rams, og har bilde av kalkulatoren i medaljongen rundt halsen.

Det er dessuten merkelig hvordan det sånn helt plutselig blir så viktig å få gjort unna all verdens huslige gjøremål midt i eksamenstiden. Være seg rensing av toalettbørsten, stryking av ankelsokker og nylonstrømper, sortering av pussefiller og fargekoding av vaskemiddel, støvsuge loftet - ja absolutt alt man ikke tar seg tid til sånn ellers i året. At huset forøvrig er som hentet rett ut av slutten på en krigsfilm får så være.

Så, hva kan vi konkludere med? At jeg har kastet bort en halvtime på blogging er på det rene, og at Bernoulli ikke er en fyr etter min smak kan vi vel også slå fast?

Men, til syvende og sist?

Hva er det verste som kan skje?

Foruten personlige nederlag og bedervet selvtillit?  

At jeg ender opp som økonom likevel?

 

Med et rop om hjelp

fra