På venteværelset

Innimellom hender det at man må en tur til legen, og i går var en slik dag. Problemet med en "slik dag" er bare det at da må hele dagen settes av. Hvertfall når jeg har den legen jeg har! Til tross for at arbeidsdagene hans strekker seg fra 06-21 (minst), rekker han aldri over pasientene sine, med det resultat at vi pasienter må vente og vente og vente og... Gaaaah!

I går formiddag ringte legesekretæren og spurte pent og høflig om jeg ikke kunne møte klokken 16 i stedet for klokken 17 slik vi tidligere hadde avtalt. Selvfølgelig kunne jeg det! Likevel kom jeg ikke inn til legen før klokken 18! Endatil ringte jeg når klokken var 14 og spurte hvor lang ventetiden var (ja, for det er nemlig slik det gjøres hos legen min): "Nei, i dag er det ikke noe ventetid" svarte legesekretæren i andre enden. Mulig hun skulle lært klokka på nytt, ikke vet jeg, men slik jeg ser det betyr ikke "ingen ventetid" det samme som to timers ventetid! At legesekretærdamen ikke ante hva hun snakket om, var jeg forberedt på, men det får da være grenser?

Med et snev av paranoia, møter jeg imidlertid alltid godt forberedt når jeg skal tilbringe litt tid på et venteværelse. I veska finnes det en kvart liter med håndsprit, og hva blader gjelder, foretrekker jeg medbragt. Bare tanken på å lese et Se&Hør som fra i fjor sommer har befunnet seg på et venteværelse for syke mennesker, er nok til at jeg føler trang til å bade hendene i sprit. I går kjøpte jeg derfor inn siste nummer av BoligPluss og leste dette fra perm til perm før det ble min tur. Attpåtil rakk jeg tre runder med Tetris på mobiltelefonen (jeg er hekta på Tetris!). Fordelen med å være sysselsatt på et venteværelse er for det første at man får tiden til å gå, mens man det for det andre slipper å bli trukket inn i de livlige diskusjonene som ofte finner sted der mange (for det er jo fler enn meg som sitter og venter på timen de hadde for halvannen time siden), og til dels eldre, usjenerte mennesker samles. Jeg husker godt en diskusjon som fant sted på nevnte venteværelse noen år tilbake:
Fru Olsen, gapende til Fru Matsen: "Det er dårlig med gevinster på Lotto for tida!"
Fru Matsen, gapende tilbake til Fru Olsen: "Ja, det er bara tull og fanteri!"
Fru Olsen, fortsatt gapende: "Jeg spiller for 400 kroner i uka, men vinner ente no!"
Fru Matsen, tydelig oppgitt over alt dette fiksfanteriet: "Nei, det er for gæli vettu! Døm lurær pengæne fra gamle folk, og gir ente no' tebake!"
Ytringene lå på omtrent samme intellektuelle nivå som Løkmannens og diverse andre statsvitere i TV3s mye omtale serie "Handel i Grenseland". Etter tyve minutter med denne høylydte diskusjonen, tittet jeg endelig opp fra mitt medbragte blad, og skrek følgende til damene: "Dere velger selv hva dere bruker pensjonen deres på, da!" Ja, jo, det var jo sant det da. Også ble det stilt. Takket være disse to, hadde jeg materiale til en skolestil som resulterte i 5+. Ikke så galt så det ikke var godt for noe!

Sett bort i fra en mann med svært svekket hørsel, var gårsdagens store problem, og etter hvert bekymring, innelufta. Den var så dårlig! Attpåtil var det en røker som satt ved siden av meg (sorry dere som patter giftpinner - jeg takler det ikke!). Etter en time begynte jeg å tvile; kom jeg i det hele tatt til å overleve lenge nok til å nå inn til legen? Hodepinen forsterket seg i takt med at lufta ble oppbrukt, og svetten silte og rant. Lufte? Ne-hei du! Trekk er farlig må vite! Bryllupsmiddagen vår ble forøvrig ødelagt av samme årsak, og jeg tilgir aldri de som syns det var bedre at bruden (meg) besvimte enn at de fikk litt "trekk" på seg (det var tross alt bare 23 plussgrader ute). Uansett, når det endelig ble min tur, var det på nippet til at legen ikke måtte fakke meg. "Vurdert å anskaffe et litt bedre ventilasjonsanlegg, eller?" spurte jeg, mens jeg nærmest gispet etter frisk luft. "Å, jammen det går for fullt", mente legen på. "Vel, prøv to timer selv på ditt eget venteværelse." "Men det er ikke mitt ansvar, for jeg bare leier lokalet, jeg." Jeg vet ikke hva han tenker, jeg? Jo dårligere luft jeg har på venteværelset mitt, jo sykere blir folk og jo flere pasienter får jeg? Og jo flere pasienter jeg får, jo lengre må de sitte på venteværelset, og....?

Hvis du lurer på hvorfor i alle dager jeg ikke bytter lege, er svaret på det kort og godt at det vil jeg ikke. Jeg har en dyktig lege som kjenner både meg og familien min, og når alt kommer til alt, så er jeg jo ikke hos legen hver eneste dag... Jeg var dessuten frisk som en fisk, og da er det vel ingen grunn til å klage?