Jord og kometer

I anledning påsken, var vi lørdag innom Plantasjen og kjøpte noen påskeliljer. Jeg fikk også skreket til meg to potter med perleblomster; de gir jo den ultimate vårfølelsen. Jeg hadde for lengst lagt planene for hvordan blomstene skulle danderes, og en ledig time lørdag ettermiddag tok jeg med blomstene, en sekk med jord, og fire Norgesglass ut på tunet. Her skulle det plantes!

Mens jeg satt ute og plantet, kom nabogutten og hans kamerat og holdt meg med selskap. De er to herlige gutter, og hadde mye på hjertet. Når klokka dro seg mot seks og jeg forkynte at jeg måtte inn fordi jeg sulle se på Kometkameratene, datt haka ned på knærne på dem begge. "Ser du på det!?" nærmest ropte de i kor. "Ja, selv om jeg er voksen ser jeg fortsatt litt på barne-TV, og Kometkameratene er jo bare helt utrolig festlig", meddelte jeg, og mente hvert ord. Guttene sa seg for såvidt enig i dette, og begynte å diskutere en episode de hadde sett. Jeg kastet meg med i diskusjonen, og jeg tror de ble litt imponerte over at "voksne meg" til og med visste hva Kometkameratene het! "Kan du navnene på dem også?" spurte den ene med vantro. "Selvfølgelig! Vi har Kaptein Lu, Kokken, Gilli, Mook, Zook, Agent 25..."

Hvis du som leser nå sitter og tenker at denne frøkna her er litt ko-ko, så er det fullt mulig at du har rett. 23 år og "hekta" på barne-TV er kanskje litt sært, men jeg ser mest på fordi jeg syns det er koselig. Dessuten er Kometkameratene litt av den gode, gamle sorten barne-TV som var i min barndom. Ikke minst er det godt med litt uskyldig, barnlig humor i en altfor voksen verden, der alt dreier seg om religion, krig, økonomi og politikk. Det å innimellom minne seg selv på at verden ikke bare er et utrygt sted der alt og alle er farlige, er faktisk litt godt; å kunne glemme sine voksne plikter en liten halvtime, og bare kose seg med melkerull og uskyldig TV-underholdning og drømme seg tilbake til barndommen. Jeg tror det er viktig å holde litt på det gamle, gode - også det barnlige!

Men tilbake til blomstene: Jeg er utrolig god på alt fra matlaging til sying - så lenge det er i teorien. Praksis er noe ganske annet, og de fleste prosjekter ender som regel i uhørte ord og armer i kors. Jeg har kanskje noe å lære av denne karen? Ikke for det, jeg fikset jo hele arbeidsrommet selv! Uansett da, for én gangs skyld ble faktisk resultatet akkurat slik jeg hadde sett for meg, og jeg ble veldig fornøyd! Nå venter jeg bare i spenning på at knoppene spretter. Påskeliljen i stuevinduet har allerede begynt å vise seg frem for sola.

Til slutt må jeg bare vise et bilde av vår vesle Ferdinand som "luktar på blommorna". Blomsterglede smitter!