Hekta på Tupperware

I dag var det altså duket for Tupperware-party her i huset. Vi var seks tupper som ivrig fulgte med når Tupperware-damen viste frem all den fantastiske plastikken, og som en venninne utbrøt: "Tupperware gjør deg oppmerksom på behov du ikke visste du hadde!" Det ble vist frem alt fra trykkokere til påleggsbokser, og alt var like nyttig i en kvinnes øyne. Menn ingen adgang. "Er det trygt å komme hjem nå?" spurte husets mann da han ringte klokka ni. Han har ennå ikke spurt hvor mye jeg handlet for, og jeg forteller det ikke frivillig heller. Skulle jeg være så uheldig å bli spurt, så har jeg på jenters vis funnet en fantastisk god unnskyldning som selvsagt rettferdiggjør heeeele beløpet. Bestillinger ble skrevet så blekket sprutet i stua, og vi satt som tente lys alle sammen. Når det var tid for give aways ville jubelen ingen ende ta. "Dette er jo nesten som en religion," utbrøt naboen, "masse gaver og gratis stæsj." Og vi lar oss kjøpe. Tupperware er dyre varer, men jammen er det god kvalitet på produktene deres også. I kjøkkenskapet mitt står en "Mål og Mix" som jeg har fått av oldemor og hennes kjøkken, og den er nok hvertfall like gammel som meg, og like fin. Etter noen uker i tenkeboksen, har jeg omsider bestemt meg for å begynne som såkalt salgskonsulent for Tupperware selv. Som student er jeg avhengig av å kunne styre arbeidstiden selv da ingen dager er like, og da er det fint å kunne være sin egen herre og styre arbeidstiden selv (få arbeidsgivere gir deg den muligheten). Noen kroner ekstra på kontoen hadde heller ikke vært å forakte - især ikke når skattesmellen og tannlegeinnkallingen møtes i postkassa, og denne nakken har heller ikke blitt billig (det slipper jo aldri, og mandag skal jeg inn for min tredje behandling. Blæh!). Så, har du lyst på en demonstrasjon om noen uker, er det bare å si i fra!

I morgen håper jeg nakken tillater påskerengjøring. Naprapaten mente at det ikke var så lurt, men jeg mener at det er dumt å la hybelkaninene ta over makta. Jeg har overtalt min kjære til å vaske vinduer og stryke gardiner for meg i morgen, og da er den tyngste jobben besørget. Han støvsugde ikke for meg i går (det måtte jeg gjøre selv), så det skulle da bare mangle? Nei, jeg er heldig som har en mann som ham; han hjelper til uten de alt for store protestene, hvertfall så lenge det ikke dreier seg om å støvsuge.