Cup of flowers

Med påske rett rundt hjørnet, bugner det av påskeliljer i blomsterbutikkene. Planen var opprinnelig å vente til slutten av neste uke før dette sikre vårtegnet kom i hus, men da jeg var innom blomsterbutikken for en bukett tulipaner på lørdag, ble fristelsen for stor. Der stod nemlig denne festlige varianten, og det var som om den ropte "kjøp meg!".

Jeg kunne jo ikke gå forbi den da, kunne jeg vel? Så den fikk bli med hjem til huset som nettopp var vasket etter alle kunstens regler. Nå pynter den opp på anretningsskapet i stua, og er riktig så flott der den står og soler seg i lysstripene som slipper gjennom de møkkete vinduene (som blir rene før påske dersom kulda ikke setter inn på ny). Dersom ingen har en vidunderoppskrift på "hvordan få påskeliljer til å vare evig", så er nok disse på den evige blomstereng før påsken kommer på ordentlig, men det fine med blomster er jo at de kan erstattes når det går for ille (og det hender det jo at det gjør...).

Kalenderen viser i dag 17.mars, og det er bare to små måneder til nasjonaldagen. Selv syns jeg ikke det er lenge siden jul. Jeg har vært flink til å fortelle dere, og mennesker rundt meg, hvor høyt jeg elsker vinter, snø, is og kulde, men en liten del av meg begynner nå så smått å se frem i mot varmere tider også. Lua har fått ligge igjen hjemme hele uka, og i dag lot jeg vinterjakka henge hjemme til fordel for vårjakka. Vinterstøvlene må fortsatt gjøre tjeneste, men ettersom jeg ser mer og mer bar vei for hver dag som går, håper jeg at skoa kan graves frem fra kottet etter påske. Jeg syns det er kjempevarmt, men en liten titt på gradestokken i kjøkkenvinduet forteller meg at det faktisk ikke er mer enn et par knappe varmegrader. Jeg får litt dårlig samvittighet med tanke på at ullskjerfet er byttet mot et tynnere et i bomull når jeg minnes barndommen. Min kjære mamma hadde en evig bekymring over podens tilsynelatende mangel på sunn fornuft hva påkledning gjaldt, de dagene det var så varmt at vi bare måtte kaste jakka i friminuttet. "Lufta er fortsatt skarp" var omkvedet hjemme hos oss hver eneste vår.

Om to små uker er det påske, og påske er for meg synonymt med vår. Vår på sin side er synonymt med pollen, tett nese, rennende øyne og total utmattelse, men Aeriusen får vente til påskeegget er fortært. Til slutt har jeg lyst til å dele med dere dette diktet av Inger Hagerup. Jeg fant det når jeg ryddet i dokumentmappa på PCen tidligere i dag, og jeg syns det er så koselig. Det tar meg tilbake til barndommens somre, bekymringsløse dager og en svunnen tid:

Den ene dagen

Det er en sommerdag for lenge siden

som roper meg tilbake gjennom tiden.

Den ligger lukket bak en hekk av klunger

blant hestemaur og gule tiriltunger.

Den vasser brun og barbent i en fjære

og lukter gammel tang og nybredd tjære.

Den rasper grønne kart av solbærbusken

og flyr til himmels i den høye husken.

Den ligger fjetret og fortapt på magen

og sluker Ivanhoe i eplehagen.

Den slåss på tørre never med venninnen

som sender krokketkulene på pinnen.

Den er et nystekt brød på kjøkkenbordet

og slåmaskinens knepring over jordet.

All lyd og lukt og smak og farge kommer

fra denne dagen i min barndoms sommer.

Som endte med den lykkelige smaken

av nyslått kløver og av rene laken.