Er mann!

Så måtte min bedre halvdel ta nederlaget og innrømme det til slutt - dette fikset jeg! Arbeidsrommet er nå fiks ferdig, og jeg har klart alt sammen helt selv. Den som ler sist, ler best sies det, og jeg føler veldig for og hoppe opp og ned mens jeg synger æddæbæddæ. Men, i stedet for å følge lystene, utnytter jeg i stedet situasjonen og dette har gjort at jeg har fått en svært så medgjørlig mann her hjemme. At jeg skulle komme i mål med dette på egenhånd hadde han nok aldri trodd, og jeg ler rått med tanke på samtalen som utspant seg mellom min kjære og hans arbeidskollega da de en fredagskveld for noen uker siden satt og nærmest rakket ned på oss jenter som ikke fullfører noen verdens ting. I følge dem kjedet vi oss etter fem minutter og ropte om hjelp til å fullføre. Ikke denne jenta, nei!

Arbeidsrommet oser riktignok ikke av testosteron lenger, men selvtilliten vedvarer, og jeg er fryktelig stolt av meg selv. I.N. Y.O.U.R. F.A.C.E. M.A.N.! Jeg er veldig fornøyd med resultatet, og det var moro å ominnrede det litt og få det akkurat slik jeg ville ha det. Under kommer et lite bilderas.

Når vi ryddet opp etter mamma, fant vi en hel eske full av klær som jeg brukte som lita. Et par av genserne har blitt til dekor på arbeidsommet. Små som dukkeklær, også har jeg brukt dem; rart å tenke på...

Gamle aviser og ukeblader som vi har funnet i huset. Vi hadde igjen noen tørkede roser etter bryllupet vårt. Disse blåste jeg støvet av, og la på et Norgesglass. Rundt glasset har jeg bundet en metalltråd og trædd hvite hjerteperler på. Perlene brukte vi som pynt til bordkort i selskapet.

Trappekrakken vår har også blitt hvit, og på trinnet sitter en prinsefrosk. Ved siden av tastaturet mitt spankulerer en pusekatt. Jeg fant tegningene på internett, klippet dem inn i Word og forstørret dem der. Deretter tok jeg, i beste svenskestil (korrekturlakk remember?), og la mellomleggspapir rett på dataskjermen og tegnet av. Videre var det svertemetoden og litt maling, og vips så var frosk og pus på plass!

Til jul fikk vi en slik sak til å henge bilder på. Den henger på døra, og er freshet opp med et blondebånd som satt i blomsterkurven min når jeg fire år gammel var brudepike for tante og onkel. Jeg syns det ble en festlig detalj. Mammas koppestell har fått plass på en hylle og pynter fint opp. På gulvet står en gammel kiste som mamma pleide å ha stoff i. Nå står det en gammel Singermaskin i den, men jeg aner ikke hvor jeg skal plassere den!