Nerdete nerd

Den skal tidlig krøkes, som god nerd skal bli!

En til stadig gjentakende status på Facebookprofilen min er "nerder". Årsaken er at jeg helt enkelt "nerder" ganske mye. Sett i forhold til alle fjortisene med "dagens outfit" her på blogg.no, så er jeg sikkert en nerdete blogger også, men det får så være! Jeg har på meg klær, mer spennende enn det er det liksom ikke... Jeg har gått på skolen i så mange år at jeg har kommet ut av tellinga på hvilket skoleår jeg er i, men jeg vet at jeg begynte på skolen i 1993. Det skulle vel tilsi noe slikt som at jeg er inne i mitt 17.skoleår, tror jeg. Ennå har jeg 2,5 år igjen før jeg har denne bacheloren i bukselomma. Da vil jeg være 25 år, og ha tilbragt 19 av de årene på skolebenken. Tresmak i rattata? Nei, ikke egentlig. Jeg elsker å gå på skolen, jeg elsker å lære noe nytt, og jeg elsker utfordringer! Tanken på at det finnes en verden etter skolen, skremmer i grunn livsshiten ut av en stakkars student. Jeg mener ikke at jeg er arbeidssky eller noe, men det blir jo litt skummelt å skulle stole 100 % bare på seg selv og de kunnskapene man har ervervet de siste 19 årene. Den slags bekymringer er imidlertid ingenting mot den spenningen som er knyttet opp til hva som i arbeidslivet skal bli livets små underfundige gleder: Etter x-antall "søren" og "filler'n" kommer det alltid ett "yes". Dette "yes"-et er alltid ledsaget av en lykkefølelse hinsides det meste annet, og man kan leve på det "yes"-et gjennom de neste femti "søren". "Yes"-et er en følge av at man endelig har klart å få svaret i kladdeboka til å matche svaret i fasiten. For en student er nevnte situasjon rene himmelrike, og jeg kan med hånden på hjertet si at det er få ting som kan måle seg med den mestringsfølelsen man oppnår i slike øyeblikk. Hva skal dette substitueres med når jeg engang kommer ut i arbeidslivet? Er jeg nerd, sier du? Jammen det var jo det jeg sa!

Som (ingeniør)student er dessuten kalkulatoren noe av det kjæreste jeg eier. Hadde jeg fått valget mellom mannen og kalkulatoren, hadde jeg lidd valgets kvaler. Så ille er det kanskje ikke, men jeg går aldri langt uten min kjære CASIO CFX-9850GB PLUS (hah!). Men, til tross for at min kalkulator og jeg er uadskillelige, er jeg likevel misunnelig på andres. Det siste på kalkulatorfronten er nemlig kalkulator med touch screen, og selv om kalkulatoren min kan tegne grafer både med og uten farger, så har den ikke touch screen. Jeg vil også ha! Og, det var da jeg innså at jeg gikk rundt å siklet på fancy kalkulatorer til 1700 spenn at det virkelig gikk opp for meg at jeg er en nerd. Hvem går rundt og ønsker seg kælkis til bursdagen liksom? Nerdealarm!

Som nerder flest, går også jeg og strør rundt meg med terminologi (les: fremmedord). Ord og uttrykk blir så innarbeidet at jeg til slutt glemmer at ikke alle rundt meg vet hva integrere, v/c-tall, JiT, dekningsgrad og dekningsbidrag, koeffisienter, TEK og BA er. "Hallo! Vet du ikke det engang?" At jeg bruker disse ordene i min dagligtale, er jo ikke for at jeg skal vise meg frem og liksom si "hei, se hva jeg kan og vet" - for meg er disse ordene like naturlige som banneord er for en hardbarka arbeidskar!

På wikipedia.no står det å lese: "Det finnes ingen eksakt definisjon på begrepet nerd, og betydningen har skiftet noe de siste åra. For å dempe den tidligere negative klangen ved ordet, har flere tatt det i bruk som en lett spøkefull, men likevel presis beskrivelse av seg selv." Vel, jeg syns egentlig ikke at det er så verst å være nerd jeg. Det er jo bare slik jeg er; lett distré, ikke alltid helt på notene sosialt, alltid med hodet senket over tung faglitteratur, og ikke et sted uten kalkulator eller pennal. Jeg trives med meg selv og livet mitt, så får det heller være at andre rister litt på hodet over at jeg setter skolen først. Alltid. (Nesten.) Jeg har faktisk andre interesser ved siden av skolen også, men interessene er nok også litt nerdete...