Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




søndag 10. oktober 2010

Det tar på!

Som ventet, ble det en bråkete natt i Bustehjemmet natt til i fredag. Sånn omtrent fra jeg tok kvelden litt før elleve torsdag kveld, og frem til Bustemannen stod opp fredag morgen klokken seks, stod Soodus og klorte opp utgangsdøra, mens han gjentok ”Mjau! Mjaau! Mjaaau!”. Jeg trodde jeg skulle bli G-A-L. Innimellom føles morgengry som en velsignelse.

Etter et ukjent antall note to self, fikk jeg omsider tatt meg selv i nakkeskinnet og kjøpt et reisebur til katt i sommer, og fredag var altså dagen for å innvie det. Jeg gjorde det lunt og koselig med fleecepledd og spurte Soodus pent om han kunne tenke seg å prøve det ut. Vil du ikke, så skal du, er tidvis et påkrevd prinsipp, så med en touch av mild myndighet, ble dyret skjøvet inn i buret med bakbena først. Milde himmel!


Levenet som fulgte, kan vanskelig beskrives med ord, men om det var påkjørsler hvor sjåføren stakk fra gjerningsstedet mellom Bustehjemmet og dyrehospitalet i fredag formiddag, er det mye mulig at jeg er den skyldige. Jeg vet ikke. Det var ikke så lett å konsentrere seg om veien. I passasjersetet stod det nemlig et bur som tilsynelatende hoppet opp og ned av seg selv, tippet til høyre og tippet til venstre, akkompagnert av ”Mjau! Mjaau! Mjaaau!”. ”Ro ned, Soodus! Du kommer hjem i live, forutsatt at du gir meg sjansen til å følge med på bilkøringa!”


Vel fremme hos dyrehospitalet, skulle jeg få kjenne på Soodus’ redsel. Ganger ti! Plutselig kjente jeg et dump, så hørte jeg et hvin, og plutselig var buret 3,5 kg lettere, mens noe hvitt og svart forsvant rundt hjørnet. ”Soodus!” Flott. Glemmer jeg ikke den ene igjen på loppemarked, mister jeg den andre – like ved siden av Fredrikstads mest trafikkerte innfartsåre. Jeg fikk gitt beskjed til veterinæren om at pasienten hadde tatt en avstikker, og satte med hjertet i halsen i gang en liten leteaksjon.

Som ved et under fant jeg ham igjen femti meter fra inngangsdøren. Der satt han og pep med vettskremt røst, gjemt inne i et buskas. Jeg dro ham opp etter nakkeskinnet og fikk ham med meg inn i sikkerhet. Skjønt, sikkerhet er et relativt begrep, for venteværelset var typisk nok fylt til randen av hunder, akkurat i det jeg kom heseblesende inn med en vettskremt katt i favnen.


”Soodus? Jeg kan ikke se at han er satt opp med time klokken ti,” sa dyrlegen mens hun stirret dataskjermen i senk. ”Jammen jeg er skråsikker på at det var den tiden vi fikk,” sa jeg, livredd for å måtte dra hjem med uforrettet sak. Til det hadde det liksom vært litt for mye bry. Heldigvis fant hun ham registrert likevel, og vi fikk komme inn til konsultasjonen.

På dette tidspunktet var Soodus selv så utslitt at han godtok alt veterinæren foretok seg, og han ble ikke engang beskjemmet over å ha tisset ned det fine reiseburet sitt, slik at veterinæren måtte spyle det rent. Etter litt klemming her og litt trykking der, ble det konstatert forstørret lymfekjertel, hvilket ”taler for seg selv” (altså infeksjon, for de som ikke syns at det var så selvsagt). Slapt som et slakt, hang han i armene mine mens veterinæren satte en sjokkdose med smertestillende og antibiotika, før Soodus på ny ble stappa inn i reiseburet (noe mer spak i denne omgang), og sendt hjem sammen med ti små tabletter og fem sprøyter. 1 060 kroner, takk.


Vel hjemme (etter en langt roligere biltur enn den i forveien), deiset pasienten ned i vinduskarmen, og der ble han resten av kvelden. Uten så mye som et pip. Lykken var stor da han i går morges fikk komme ut igjen. Ingen har ennå hatt hjerte til å fortelle ham at vi skal tilbake for kontroll onsdag formiddag.

 

9 kommentarer:

RoseSommer sa...

Stakkars liten. (Jeg mente katta!)

Bildet av ham sovende i vinduskarmen kan jo smelte den tøffeste...
Stakkars liten.

Gammel stil sa...

Huff da.. Stakkars!

Men, du! Du skriver helt fantastisk! Det skal du ha:) Kanskje du er utdannet journalist?:)

Klem:)

Unknown sa...

Stakkars pusen :o(

Solid dokumentert her hos deg de siste dagene ser eg ;o) Sjøl om eg egentlig ska rydda og sånne fornuftige ting, så måtte eg jo innom for ein "Bustebloggfix", og blir jo aldri skuffa når eg komme te deg :o)

Finfin søndag videre!

Huldra sa...

Katter i bur på biltur er så absolutt en prøvelse ja, og ikke minst når han klarte å komme seg ut hos veterinæren. Godt dere kom dere inn og på plass til slutt, og godt for han å få seg litt "mellesin". Håper både dere og pus får en stille og rolig natt, og at betennelsen går sin vei etter at sprøyten har gjort sitt. Ække billig å ha dyr nei.. =O

verdens heldigste mamma sa...

Hei og god kveld i stua !:)

Hoi og hei ja.. Stakkars lille puse gutten!!! Det er ikke greit og være syk. Det er sikkert og visst. Jammen koster sånt penger også.. Det skal være sikkert det og! Fyttiflate for å si det mildt.
Jeg var avgårde med kanina her på forsommeren og endte opp med og betale 1200 kr. Det var etter at hun helst skulle ha meg til og ta røngten da ville det kostet 2500kr.. Jeg takket pent nei og sa at jeg heller fikk komme tilbake visst han blei dårligere.. Det som var værst var jo at han døde rett etter at vi kom hjem. Da var jeg både 1200kr fattigere og en kanin mindre. Stakkars Gusse ... Men det var litt godt og vite at det hvertfall hadde vært en dyrlege og titta på`n :)

Men de dyra de skal virkelig ha stelle sitt de og :) Det koster tid og penger!

Nå har jeg over all forventning overtalt mannen til og få katt!!! hjelpes meg! Det har jeg ikke hatt siden jeg var liten.

Er det noe jeg bør tenke på, skaffe meg eller noe ???

SjarmogKaos sa...

Herregud - for en morsom historie! Har selv katt og ser LEVENDE for meg både deg og kattepus i denne hsitorien!! Herlighet altså! ; ) Klem C

Elisabeth, innerst i veien sa...

Huff, slikt tar på, ja. Stakkars redde pus...og engstelige matmor. Godt det endte bra og at han tilsynelatende ikke har fått traumer av turen. Så er det på'n igjen om noen dager.

Frøydis sa...

Hehehe...du skulle jo nesten ha filmet hele seansen! Stakkars deg som måtte oppleve alt dette, og at ikke DU får traumer..alle gir jo all sympati til pys, men hva med matmor da?
For et mareritt å la sine kjære tvinges til slike ting..
Du har min største medfølelse ;-)

Ha en flott dag og klem fra meg

fryd&forandring sa...

Uff, håper antibiotikaen funker fort som svint og at han klarer å ressonere seg frem til at det ikke var sååå ille hos dyrlegen når onsdagen kommer! Ikke godt å være pusemamma i slike situasjoner!!
God bedring til pus og lykke til på onsdag til deg!
PS! Kjeksene var forbausende lette å lage!
Klem

Related Posts with Thumbnails