Snøvær, sinne og smørbukk

"Hva i...?" Klokka var seks i morges da jeg stod ved verandadøren i stua og tittet ut.  Bustemannen som akkurat hadde vært innom soverommet for å overbringe det obligatoriske hadebraoghaenfindag-kysset hadde nemlig fortalt at det snødde ute! Lettlurt som jeg er, har jeg gjort det til en vane å undersøke tingenes tilstand før jeg tror fullt og fast på en påstand, og derfor var det altså at jeg befant meg i stua på en tid av døgnet der Jon Blund normalt er den enste som får kontakt med meg. Og Bustemannen hadde rett - ute lavet snøen ned i store filler!

En halvtimes tid senere ringte vekkerklokka, men jeg kunne raskt konstatere at i dag var det bare å sove lenger. Det snødde like tett, og jeg anså ikke ingeniørfysikk som godt nok grunnlag for å begi seg ut på de norske vinterveier med sommerdekk. Memo til meg selv: Ikke aksepter sommerdekk på bilen før tidligst 1. juni neste år! Men, ut måtte jeg i dag, for jeg hadde behandling hos naprapat i formiddag. Søndag gikk jeg i sommerkjole og bare føtter i lette sommersko, mens i dag fant jeg frem stillongs, vinterstøvler, lue, votter. Hva skjer med verden? Jeg fant noen småmynt og begav meg i vei til bussholdeplassen. Jeg er fint lite fan av norsk kollektivtransport, og aller minst av bussen, men det fristet liksom lite å legge i vei på sommerdekk når snøen lavet ned. Mulig litt feigt, men jeg liker ikke å leke med verken livet eller økonomien...

Når man tar buss, er det viktig å beregne god tid, for er det noe som er uberegnelig, så er det bussen. Tyve minutter før tiden ankom jeg venteværelset. Jeg hadde akkurat tatt meg et glass vann og funnet frem et eksemplar av Lev Landlig da en av naprapatene kom forbi. "Å, vi har prøvd å få tak i deg, vi! Hun som skulle behandlet deg har gått ut i barselpermisjon, så timen er avlyst." Hva skal man si til slik tenkte jeg, så jeg svarte bare "å ja". "Ja, nei altså, jeg kom ikke gjennom på telefonen jeg, og fikk bare beskjed om at nummeret ikke var i bruk." "Eh... neivel," stotret jeg frem, "kanskje dere har skrevet et tall feil eller noe?" "Det kan godt være, det var et vanlig hustelefonnummer?" "At det var? Jeg har jo ikke vært tilgjengelig på det nummeret siden jeg flyttet hjemmefra i 2007!" "Å, nei. Nei, jeg har prøvd alt, men klarte altså ikke å få tak i deg. Skal vi sette opp en ny time, kanskje?" Med en lite samarbeidsvillig nakke var jeg jo bare nødt til det, og jeg smilte og nikket og fikk ny time. "Ja, vi beklager virkelig, altså!" "Ja, men det er sånt som skjer," smilte jeg og forsikret om at det gikk heeeeelt fint. Mest av alt hadde jeg bare lyst til å sette meg rett ned på rompa og hylgråte i beste trassalderstil, men fornuften overvant følelsene, og jeg gjentok nok en gang at det gikk heeeeelt fint før jeg forsvant ut døra. Hva med gulesider.no da, damen? Hæ? Der står jeg oppført med fullt navn, adresse og telefonnummer! Og som et hvert menneske i tiden er jeg på Facebook, så i verste fall kunne du funnet meg der! Blodtrykket mitt...

Takket være Selma, hadde jeg for anledningen med Bustemannens VISA, og når jeg ringte ham for å fortelle at det ikke hadde blitt noe av timen i dag, sendte han meg på trøsteshopping! På Åhlèns! Jeg skulle riktignok bare ha et glass, men shopping er shopping. Snille Bustemannen! Apropo Bustemannen, stakkars, han fikk matpakke med reven ost og smørbukk i dag! Snill som han var vasket han bilen både utvendig og innvendig i går, og polerte atpåtil. ("Ikke møkk den til med én gang, da?" var bønnen i går kveld. "Don't worry" svarte jeg i dag.) Som takk bestemte jeg meg for å smøre matpakke til ham. Først tok osten slutt, og jeg stod med rivjern for å utnytte den maksimalt. Nugatti er alltid løsningen når alt annet tar slutt, så jeg gravde frem nugattiboksen fra matskapet. En tredjedels brødskive senere tok nugattien slutt også! På dette tidspunktet var det tomt for alt annet pålegg også, og da var det at bestemors ord kom meg i hu; "man tager hva man haver". Greit... Smørbukk? Sjokolade er sjokolade, tenkte jeg og klasket på en tre-fire biter med smørbukk, fant frem en tusj og skrev på mellomleggspapiret at "det var tomt for nugatti". Det er ikke så dårlig stelt i Bustehjemmet som det kan høres ut som; det er bare det at innimellom rensker vi litt opp i skapene her og tømmer de helt før vi handler! På den måten slipper vi å kjøpe masse mat som aldri blir brukt, og vi slipper å gjøre noe så dumt som å kaste mat. I morgen går turen til Sverige, og da skal det kjøpes inn masse deilig pålegg igjen så Bustemannen atter kan få sunn kost.

Vedlagt er noen skjønne maimånedbilder, tatt i dag. Deilig med vår, dere? Hæ?

Ha en fin dag videre i snøværet!